Våren 2019 startet diskusjonen; hvor skal vi reise i år? Vi må vel en tur til utlandet i år også? Tilbake til tidevannsstrømmene i Anglesey? Behagelig temperatur i Middelhavet hos Marc på Costa Brava? Prøve et nytt reisemål i Norge?
Da dukket det plutselig opp et arrangement i Facebookfeeden; Cold Hawaii Surf Camp med Nautopp Kajakcenter Grebbestad. HÆ? Cold Hawaii? Vi forsto snart at Cold Hawaii er en populær surfespot i byen Thy på Jyllands vestkyst, som tydeligvis også kan brukes til å lære surfing i havkajakk. Noen av oss har feriert noen ganger i Bohuslän, og har vært med på turer med sannsynligvis skandinavias vakreste kajakksenter, Nautopp i Grebbestad. Vi skjønte derfor raskt at det ville bli høy kvalitet på surfecampen.
Det var mange som hadde trykket «interessert» på arrangementet, så vi forsto at her må vi reagere raskt. Etter noen raske meldinger på messenger, var vi fire padlere fra Bergen som var påmeldt. Logistikken var enkel, det går heldigvis ferge fra Bergen til Hirtshals, og derfra er det halvannen time å kjøre til Thy hvor vi finner strendene på Cold Hawaii.
Bølgesurfing på strand er noe vi ikke har mye av på vestkysten av Norge. De få plassene hvor dette er mulig, krever både mange timer i bil, og det er som regel veldig uforutsigbare forhold. Vi var derfor veldig spente på hvordan vi ville oppleve mestring i bølgene her i Danmark.
Første kvelden var det felles middag og informasjonsmøte hvor instruktørene presenterte opplegget for campen, og vi ble delt inn i grupper etter ferdighetsnivå. Neste morgen møttes vi på parkeringsplassen og ble raskt oppmerksom på kanskje den største utfordringen med bølgesurfing i Danmark; kajakkene skal bæres fra parkeringsplassen, over klittene og bratt ned til stranden. Og motsatt vei tilbake når dagen var over. Det var mange som hadde lange armer siste dagen.
Stranden strakte seg så langt vi kunne se, og det var ulikt bølgemønster avhengig av hvor vi plassert oss. Vi hadde plassert oss nærmest byen og moloen, og ville derfor ikke komme i konflikt med brettsurferne som tydeligvis ønsket seg større bølger enn det vi ville være komfortabel i. Når alle deltakerne, kajakker og utstyr var på plass på stranden, var det tid for basic bølgeteori. Etter en god og forståelig gjennomgang ble vi sendt ut i vannet med kajakken i ene hånden og åren i den andre. Formålet var å kjenne hvilke krefter og energi det er i brytende bølger, og vi erfarte fort at kajakken må ligge mellom padleren og land. Hvis ikke risikerte vi å bli truffet av en kajakk med cockpiten full av vann, og det var ingen god opplevelse.
Etter badingen handlet det om å padle langs stranden, og vi fikk trent på sidesurf og støttetak. Dette var nyttige øvelser når vi etter lunsj skulle prøve oss på «riktig» surfing.
Hovedutfordringen med surfing er plassering og timing. Hvor langt ut skal vi padle? Hvor skal vi plassere oss? Når skal vi begynne å padle? Når skal vi stoppe? Hvor hardt skal vi padle? Hvilken vei skal vi kante? Det å finne rett plassering mellom bølgene og plassering på bølgen er ikke lett, men med god instruksjon og mye prøving og feiling løsnet det for de fleste andre dagen. Siste dagen var det bare glade mennesker på stranden. Det var veldig høyt pedagogisk nivå på instruksjonen gjennom hele campen, og progresjonen i øvelsene resulterte i at mestringsnivået ble veldig bra for samtlige deltakere siste dagen.
I
I ettertid har det vist seg at mestring i surf har gitt flere av oss mye mer trygghet når vi padler i dynamisk vann. Vi fikk altså en veldig god opplevelse på surfecampen, og da får vi vel bare akseptere at det fremdeles er sand i padleutstyret et halvt år etter...
Morten, Kari, Margrethe og Bernt på stranda i Danmark.
